Lofoten
Veien er målet
Grunnfør, Lofoten, 2015. Vi har akkurat laget middag på primusen og koser oss med lapskaus. Det er sommer og snart juli. Kveldssolen er på vei ned i havet og vi har god utsikt fra der vi sitter i sykkelskuret. Plutselig lander det en havørn på en stor stein nede ved rullesteinene. Jeg griper tak i kikkerten og løper ut.
“Veien er målet” handler om å sette seg mål og leve ut sine drømmer. Det handler også om å være tilstede i øyeblikket og sette pris på reisen underveis.
Det er fredag den 25. juli 2014 og på bordet foran meg ligger helgens utgave av Dagens Næringslivs helgemagasin D2. På forsiden av magasinet er det et bilde av et lite moderne trehus i vakker norsk natur med tittelen “Veien er målet”. Jeg studerer bilde av det minimalistiske trebygget. Det står der, midt i en blomstereng, foran høye snøkledde fjell, under en stor blå himmel. Den hvite, tykke “D2” logoen lyser mot den blå himmelen.
I artikkelen leser jeg om det 20 år gamle veiprosjektet for å fremme norsk natur og arkitektur, i dag kjent som Nasjonale turistveier. Med store øyne sluker jeg ordene i artikkelen. Samme kveld har jeg og min samboer laget planer for neste sommerferie. Vi skal endelig gjennomføre en lengre biltur gjennom Norge, for å oppleve norsk natur og arkitektur og for å bli litt bedre kjent med landet vi bor i.
Vi hopper ett år frem i tid, til Grunnfør i Lofoten, 2015. Kveldssolen er på vei ned i havet, det er sommer og snart juli. På gulvet i det enkle sykkelskuret ligger det turutstyr, bøker, klær, mat, sitteunderlag, en termos og et utslitt D2 magasin fra 2014.
Vi har akkurat laget middag på primusen og nyter hver vår tallerken med lapskaus. Det er vindstille ute og bare noen meter ned til rullesteinene. Selv om det er første gang vi er her, føles det nesten som om vi har kommet hjem. Jeg kaster et blikk på det slitte magasinet som ligger på gulvet. Jeg kan nesten ikke tro at vi er her.
Plutselig lander det en havørn på en stor stein knappe 50 meter fra oss. Den blir sittende helt stille å speide utover havet. Jeg setter fra meg middagen, griper tak i kikkerten og løper ut.
| Rute | Strekning | Lengde |
|---|---|---|
| Lofoten | Å - Raftsundet | 230 Km |
| Ferje | Høyde | Vintervarsel |
|---|---|---|
| Ingen | 59 Moh. | Nei |
Sykkelskuret
på Grunnfør
Da vi startet på Norgesturen var målet å se hele landet. På kryss og tvers, langs de Nasjonale turistveiene og helt til Nordkapp. Sykkelskuret i blomsterengen på Grunnfør vil for alltid stå som et slags symbol på reisen vår og minne oss på at den store gleden ofte ligger i å være “underveis”.
Posisjon i Google Maps
Sykkelskuret sitter stille i den grønne blomsterengen å speider utover havet.
Eggum
Henningsvær
Fisk til tørk på en fiskehjell i Henningsvær.
Gårdsvatnet våtmark & fuglereservat, Vestvågøy.
Stille sjø i Heimsundet.
Tårnene er nøye tilpasset og plassert i det spesielle landskapet for å ikke forstyrre fuglene i hekkesesongen. Det er det to etasjer i tårnet, den nederste etasjen har vindu mens den øverste er uten. Her er det god utsikt over våtmarksområdet. Ta med noe varmt å drikke, varme gode kler, sitteunderlag og en god kikkert.
Våtmarksområdene nordvest på Vestvågøya i Lofoten har et rikt fugleliv. Ved Skjærpvatnet, Gårdsvatnet og Storeidvatnet er det bygget tre 6,5 meter høye fuglekikkertårn, laget av 70°N arkitektur.
